Globalisation, globalization, anthropology, ethnicity, nationalism, cosmopolitanism, overheating, cooling down, Norway, creolisation, creolization, creole society, Mauritius, Seychelles, climate change, racism, xenophobia, social anthropology, cultu…

“Engaging with the world” er et nettsted der Thomas Hylland Eriksen (1962-2024) samlet en rekke av sine engelskspråklige tekster. “Et langt kaldt land …” er en underavdeling, med titttel hentet fra boken Et langt kaldt lang, nesten uten mennesker (1998). Her ligger et utvalg norskspråklige tekster av forskjellige slag. Som Thomas selv skrev i sin introduksjon til nettstedet: “Bruk menyene. Dette vil uansett aldri bli et komplett arkiv. En strukturert labyrint, kanskje”.

Jeg sørger for at nettstedet opprettholdes og publiserer med ujevne mellomrom nyheter og tekster og inngår i Thomas’ samlede virke. (Kari Spjeldnæs, kari.spjeldnaes@gmail.com)

Nyheter

Rana Issa er tildelt Thomas Hylland Eriksens minnepris 2026

I etterkant av THE Dialogue på Universitetet i Oslo 7. mai ble Rana Issa tildelt Thomas Hylland Eriksens minnepris 2026.

Rana Issa er forsker, forfatter og kurator. I 2015 disputerte hun på en avhandling om 1800-tallets arabiske bibeloversettelser, som senere kom ut i bokform med tittelen The Modern Arabic Bible (2023). I boka kombinerer hun lingvistikk, filologi og kulturhistorie for å forstå hvordan forskjellige bibeloversettelser navigerer forholdet mellom tradisjon, modernitet og kolonialisme. I hendene på engelskspråklige misjonerer ble Bibelen et verktøy for modernisering og kulturell dominans, samtidig som den bidro til overgangen fra klassisk til moderne arabisk. Oversettelsene var på den ene siden dypt lokalt preget og forankret og på andre siden del av en global sirkulasjon av forestillinger om menneske, samfunn, politikk, tro og teologi.

Etter doktorgraden fikk Rana Issa i oppgave å utvikle et nytt studium i oversettelse ved Det amerikanske universitetet i Beirut. Dermed vendte hun hjem til byen der hun vokste opp, som barn av palestinske flyktninger. I 2020, da hun ikke lenger opplevde byen som et godt og trygt hjem for barna sine, vendte hun tilbake i Oslo og fortsatte arbeidet med å bygge opp Masahat – forening for arabisk kunst og kultur i eksil i Oslo, som hun hadde vært med å grunnlegge før hun dro til Beirut. Etter hvert gikk hun inn i rollen som kunstnerisk leder. Samtidig etablerte hun seg som forfatter, kunstner og offentlig intellektuell, for andre gang, nå på et språk som ikke er hennes morsmål.

I 2025 kom hennes første bok på norsk, Tung tids tale, som på samme tid er en dypt personlig memoar, en historie om den palestinske diasporaen og om livet i de palestinske flyktningeleirene i Libanon, en meditasjon over kvinners rolle i et mannsdominert postkolonialt samfunn og en rekke filologisk-essayistiske betraktninger om språk, kropp og kjønn. Til tross for at både boka og forfatteren utfordret det norske publikum på en rekke måter, både kulturelt og intellektuelt, fikk den strålende mottagelse i presse og blant lesere. Som Ali Esbati skriver i siste nummer av Prosa: «En slik nyanserende, dyp innsikt som Rissa besitter, kommer ikke automatisk av de vekslende perspektivene eksilet nødvendigvis fører med seg. Samtidig er det åpenbart at grensekrysserens bearbeidede erfaringer også har med seg noe inn i det samfunnet der de lander og gjengis.» Boka har lagt grunnlaget for Ranas andre karriere i Norge, ikke som forsker denne gangen, men som forfatter. For Rana Issa inngår begge rollene i et livslangt arbeid med å forstå hva det er å leve, skrive og elske i eksil. Våren 2026 utkommer Tung tids tale også på arabisk.

 Gjennom sitt virke levendegjør Rana Issa hvordan det personlige blir politisk. Hun viser hvordan personlige erfaringer former perspektiver som skaper engasjement og handling. I Thomas Hylland Eriksens ånd, og med referanse til sosialantropolog Signe Howell som gikk bort kort tid etter Thomas, bidrar Rana Issa til det det antropologiske prosjektets grunnidé, «å sannsynliggjøre andres livsverdener».

Rana Issa er andre mottaker av Thomas Hylland Eriksens minnepris. Prisen ble første gang utdelt i 2025, da den gikk til sosialantropolog Tom Bratrud. THE-prisen løfter fram vesentlige bidrag til å forstå mennesker og samfunn i vår tid. I Hylland Eriksens ånd arbeider vinneren av THE-prisen med forskningsbasert kunnskap, gjerne i tverrfaglige og globale perspektiver. Åpenhet, nysgjerrighet og formidlingsglede er stikkord som kjennetegner prismottakeren.

 THE-prisen er på 50 000 kroner og skal deles ut årlig i ti år fra og med 2025. Priskomiteen som peker ut en årlig vinner består av Helge Jordheim, senterleder for Senter for global bærekraft og Thorgeir Kolshus, instituttleder ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo samt Amanda Hylland Spjeldnæs og Kari Spjeldnæs fra Hylland Eriksens familie. Prisens økonomiske grunnlag er inntekter fra Thomas Hyllands Eriksens forfatterskap.

Podkast: Fra Hyllands verden til Små steder, store spørsmål

Denne podkasten laget jeg i 2019–20, og den består av to sesonger, der jeg snakker med interessante mennesker om smarttelefonen. I 2021 utgav jeg boken Appenes Planet, om hvordan smarttelefonen forandret verden. Jeg hadde stor glede av podkasten da jeg skrev boken. For tiden er Hyllands verden lagt på is, men en ny podkast er under utvikling sammen med Ståle Wig. Tittelen er «Små steder, store spørsmål», og de første episodene finnes på Universitetsplassen. Mer kommer i løpet av 2021.