“Engaging with the world” er et nettsted der Thomas Hylland Eriksen (1962-2024) samlet en rekke av sine engelskspråklige tekster. “Et langt kaldt land …” er en underavdeling, med titttel hentet fra boken Et langt kaldt lang, nesten uten mennesker (1998). Her ligger et utvalg norskspråklige tekster av forskjellige slag. Som Thomas selv skrev i sin introduksjon til nettstedet: “Bruk menyene. Dette vil uansett aldri bli et komplett arkiv. En strukturert labyrint, kanskje”.
Jeg sørger for at nettstedet opprettholdes og publiserer med ujevne mellomrom nyheter og tekster og inngår i Thomas’ samlede virke. (Kari Spjeldnæs, kari.spjeldnaes@gmail.com)
Nyheter
Rana Issa er tildelt Thomas Hylland Eriksens minnepris 2026
I etterkant av THE Dialogue på Universitetet i Oslo 7. mai ble Rana Issa tildelt Thomas Hylland Eriksens minnepris 2026.
Rana Issa er forsker, forfatter og kurator. I 2015 disputerte hun på en avhandling om 1800-tallets arabiske bibeloversettelser, som senere kom ut i bokform med tittelen The Modern Arabic Bible (2023). I boka kombinerer hun lingvistikk, filologi og kulturhistorie for å forstå hvordan forskjellige bibeloversettelser navigerer forholdet mellom tradisjon, modernitet og kolonialisme. I hendene på engelskspråklige misjonerer ble Bibelen et verktøy for modernisering og kulturell dominans, samtidig som den bidro til overgangen fra klassisk til moderne arabisk. Oversettelsene var på den ene siden dypt lokalt preget og forankret og på andre siden del av en global sirkulasjon av forestillinger om menneske, samfunn, politikk, tro og teologi.
Etter doktorgraden fikk Rana Issa i oppgave å utvikle et nytt studium i oversettelse ved Det amerikanske universitetet i Beirut. Dermed vendte hun hjem til byen der hun vokste opp, som barn av palestinske flyktninger. I 2020, da hun ikke lenger opplevde byen som et godt og trygt hjem for barna sine, vendte hun tilbake i Oslo og fortsatte arbeidet med å bygge opp Masahat – forening for arabisk kunst og kultur i eksil i Oslo, som hun hadde vært med å grunnlegge før hun dro til Beirut. Etter hvert gikk hun inn i rollen som kunstnerisk leder. Samtidig etablerte hun seg som forfatter, kunstner og offentlig intellektuell, for andre gang, nå på et språk som ikke er hennes morsmål.
I 2025 kom hennes første bok på norsk, Tung tids tale, som på samme tid er en dypt personlig memoar, en historie om den palestinske diasporaen og om livet i de palestinske flyktningeleirene i Libanon, en meditasjon over kvinners rolle i et mannsdominert postkolonialt samfunn og en rekke filologisk-essayistiske betraktninger om språk, kropp og kjønn. Til tross for at både boka og forfatteren utfordret det norske publikum på en rekke måter, både kulturelt og intellektuelt, fikk den strålende mottagelse i presse og blant lesere. Som Ali Esbati skriver i siste nummer av Prosa: «En slik nyanserende, dyp innsikt som Rissa besitter, kommer ikke automatisk av de vekslende perspektivene eksilet nødvendigvis fører med seg. Samtidig er det åpenbart at grensekrysserens bearbeidede erfaringer også har med seg noe inn i det samfunnet der de lander og gjengis.» Boka har lagt grunnlaget for Ranas andre karriere i Norge, ikke som forsker denne gangen, men som forfatter. For Rana Issa inngår begge rollene i et livslangt arbeid med å forstå hva det er å leve, skrive og elske i eksil. Våren 2026 utkommer Tung tids tale også på arabisk.
Gjennom sitt virke levendegjør Rana Issa hvordan det personlige blir politisk. Hun viser hvordan personlige erfaringer former perspektiver som skaper engasjement og handling. I Thomas Hylland Eriksens ånd, og med referanse til sosialantropolog Signe Howell som gikk bort kort tid etter Thomas, bidrar Rana Issa til det det antropologiske prosjektets grunnidé, «å sannsynliggjøre andres livsverdener».
Rana Issa er andre mottaker av Thomas Hylland Eriksens minnepris. Prisen ble første gang utdelt i 2025, da den gikk til sosialantropolog Tom Bratrud. THE-prisen løfter fram vesentlige bidrag til å forstå mennesker og samfunn i vår tid. I Hylland Eriksens ånd arbeider vinneren av THE-prisen med forskningsbasert kunnskap, gjerne i tverrfaglige og globale perspektiver. Åpenhet, nysgjerrighet og formidlingsglede er stikkord som kjennetegner prismottakeren.
THE-prisen er på 50 000 kroner og skal deles ut årlig i ti år fra og med 2025. Priskomiteen som peker ut en årlig vinner består av Helge Jordheim, senterleder for Senter for global bærekraft og Thorgeir Kolshus, instituttleder ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo samt Amanda Hylland Spjeldnæs og Kari Spjeldnæs fra Hylland Eriksens familie. Prisens økonomiske grunnlag er inntekter fra Thomas Hyllands Eriksens forfatterskap.
Nyheter kilde
Boeker kilde 88-07
Hvordan smarttelefonen forandret verden
Oslo: Aschehoug 2021.
Smarttelefonen styrer nå hverdagen vår. Det du ikke får i en app, finnes ikke. Til gjengjeld får du adgang til et uendelig univers av kunnskap, kommunikasjonskanaler, tjenester og distraksjoner.
Bare på noen få år har smarttelefonen gjort verden mindre og større, nærere og fjernere, morsommere og kjedeligere. Livet er blitt friere og mer kontrollert, mer sosialt og mer asosialt, mens vi blir både smartere og dummere. Det dreier seg om en global, digital revolusjon som savner sidestykke.
Denne boken er ikke drevet av bekymring, men av nysgjerrighet. Jeg er interessert i variasjon og overraskende virkninger av duppedittene, og inviterer leserne med på en oppdagelsesferd i smarttelefonens verden. Kartet tegnes underveis. Hvis vi ikke skal bli slaver av mobilen, er det nødvendig å forstå den, for å kunne ta livet, kontrollen og ikke minst tiden tilbake.
En intellektuell biografi
Universitetsforlaget, 2013
En intellektuell biografi (UniversitetsforlagetI studietiden hadde mange av oss et ambivalent forhold til Fredrik Barth (f. 1928). Han var uten tvil en av verdens fremste antropologer, og vi leste bøker og artikler av ham. Dessuten var han ‘en av oss’ – han var norsk. Samtidig var han fjern: Selv om han var professor på Etnografisk museum i Oslo, underviste han knapt på Institutt for sosialantropologi. I tillegg ble Barth forbundet med en type nyttetenkning (transaksjonalisme) som mange av oss var kritiske til.
Senere er det blitt stadig mer tydelig, både for meg og andre, at Barths tekster er blant de dristigste, mest originale og mest varige bidragene fra det 20. århundrets antropologi. Så da jeg fikk muligheten til å skrive hans biografi, gjorde jeg prosjektet til et påskudd både til å bli bedre kjent med mannen og til å oppdage nye sider ved hans forfatterskap, som spenner over seksti år. Her er litt mer.
Konkurransens paradokser
med Dag O. Hessen
Aschehoug, 2012
Over ti år hadde gått siden biologen Dag O. Hessen og jeg skrev Egoisme sammen, og da Dag tok initiativ til dette prosjektet, var jeg ikke vanskelig å be. Denne har vært fantastisk morsom å skrive. Den handler om det underlige aspektet ved konkurranse som kalles ‘red queen’ i biologien og som vi kan kalle tredemølleparadokset her, nemlig at det er nødvendig å utvikle seg kontinuerlig for å bli stående på stedet hvil. Derav tittelen.* Boken virvler opp eksempler fra produktutvikling og markedsføring, grantrær og sangfugler, binders og mobiltelefoner, og fører dem sammen i et argument som i siste instans handler vel så mye om samarbeid som om konkurranse.
Til forskjell fra Egoisme, der vi skrev omtrent halvparten av kapitlene hver, har vi skrevet disse kapitlene sammen.
* Det var Harald Engelstad, redaktøren i forlaget, som kom med tittelen. Mitt forslag var ‘Tredemølleparadokset’. Harald var skeptisk. Trolig med god grunn.
Aschehoug, 2012
I dagene og ukene etter terrorangrepet 22. juli var Norge preget av kollektivt sjokk, med nervene utenpå huden og en nummen mental tilstand. Gradvis lettet tåken, og en jeg kjenner, antydet at jeg kanskje kunne skrive noe om dette, som en bok. Nei, sa jeg umiddelbart, det er så mange andre som skriver om 22. juli, journalister og forskere som kan feltet bedre og har bedre tid enn meg. Men så endte det likevel med at jeg skrev noe, et år senere. En annen type bok. Som handler om alt terroristen Breivik prøvde å ødelegge, og som det er viktigere enn noen gang å ta vare på: Tillit. Uenighet. Respekt. Tro på at verden kan bli et bedre sted. Boken er skrevet med ungdom i tankene, men jeg mener nå likevel at den kan leses av alle. Her ligger et lite utdrag.
Roman
Aschehoug, 2012
Da jeg satte meg på flyet til Colombia høsten 2009, visste jeg ikke at jeg kom til å skrive en roman. Alt jeg visste, var at jeg skulle skrive noe – en bok – om den lokale virkeligheten rundt et lite, delvis norskfinansiert bistandsprosjekt kalt La Fundación Esperanza (Stiftelsen Håp), i en av Bogotás fattige bydeler. Men da jeg ble kjent med stiftelsen og menneskene i San Francisco (som er en del av Ciudad Bolívar), presset historiene seg på: om hva folk gjorde for å få endenes til å møtes, om barna som møtte søvndrukne på stiftelsen fordi de hadde plukket søppel og tomflasker hele natten, om den 16 år gamle jenta som stolt viste frem sitt nyfødte barn. Det ene tok det andre, og på flyet hjem innså jeg at jeg ikke hadde notater til en dokumentarbok, men til en fortelling om en femti år gammel sosiolog og en fjorten år gammel gategutt. Det eneste de vet at de har felles, er et brennende ønske om å komme seg til Barranquilla. Møt Simón her.
Groruddalen og det nye Norge
Med Sharam Alghasi og Elisabeth Eide
Cappelen Damm, 2012
Groruddalen står i sentrum for samtidens brytninger omkring landets fremtid, identitet og muligheter. Denne folkerike dalen i Oslo – det bor flere i Groruddalen enn i Aust-Agder, flere enn i Stavanger – er urban, flerkulturell, moderne og i rask endring. Slik har vi ikke vært vant til å se Norge, og det er kanskje en viktig årsak til at Groruddalen trekkes inn i så mange politiske debatter, samtidig som dalen er underlig fraværende i den nasjonale selvforståelse.
Alna-prosjektet, finansiert av Norges Forskningsråd i perioden 2009–2013, har reist spørsmålet om hva slags stedstilhørighet man kan utvikle på et sted som både forandrer seg fort og er kulturelt sammensatt. Denne boken formidler en del foreløpige funn fra prosjektet. Innledningen finner du her.
Sosiologi og sosialantropologi
med Marit Dalen
Aschehoug 2012
I årenes løp har jeg bidratt til flere lærebøker for videregående skole (og én for ungdomsskolen), men denne er den eneste jeg har vært aktivt med på å utforme. Opprinnelig het den 2SK (den offisielle forkortelsen for sosiologi og sosialantropologi i videregående skole), og var minimalistisk og knapp ettersom boken skulle brukes parallelt med nettressurser som skulle oppdateres kontinuerlig. Ideen var god, og det fungerte sånn noenlunde. Likevel er det noe ved papirboken som ikke kan erstattes fullstendig av nettressurser, og FOLK er fyldigere enn forgjengeren. Den er også bedre. Og den har vært krevende og givende å skrive sammen med lektor Marit Dalen. Hun er vestlending, kvinne og sosiolog; jeg er østlending, mann og sosialantropolog. Vi var ikke enige om alt. Følgelig ble resultatet over dobbelt så godt som om vi skulle ha skrevet hver for oss.
FOLK har sitt utmerkede nettsted, og her ligger en liten reklamefilm.
Unipub, 2011
Året var 2011. CULCOMs bokserie var avsluttet med seks bind. Forskningsprogrammet var også avsluttet. Det hadde vært seks fine år, men nå var det på tide å gjøre andre ting. Men noe var stadig ugjort, så jeg tok en prat med sosiologen Hans Erik Næss, som hadde vært masterstipendiat og senere seminarleder for masterstudentene våre. Vi ble enige om å sette sammen en bok med høydepunkter fra masteroppgavene. Totalt hadde 40 studenter vært tilknyttet CULCOM; rundt femten av dem bet på og bidro med et kapittel hver. Resultatet er, om jeg får si det selv, forbausende bra. Kapitlene tar blant annet opp kristen pietisme i Rogaland og metodologisk nasjonalisme i norsk sosiologi, polsk arbeidsinnvandring og sjia-islam, statsborgerskapslovgivning og tamilske tempelritualer. Det er fargesprakende og perspektivrikt, kort sagt en verdig epilog til CULCOM-eventyret.
Avfall i en verden av bivirkninger
Aschehoug, 2011
Opprinnelig ville jeg at denne boken skulle hete ‘Ressurser på avveie’, men forlaget mente at det hørtes for mye ut som en informasjonsbrosjyre fra kommunen. Mulig det. Dette er fjerde bind i min løst sammensatte serie om utilsiktede bivirkninger av moderniteten, og den har tatt lang tid å skrive. Det er jo så mye søppel. Ikke blir det mindre av det heller.
Sivilisasjoner begynner alltid med et hull i bakken, som innimellom dekkes til til med blader eller jord, og som flyttes rundt etter behov. Med de første byene kom behovet for et renovasjonsvesen, tidenes viktigste offentlige institusjon.
Når søppeltømmingen opphører, blir samfunnet omdannet til et sykdomsinfisert, rotteinvadert, stinkende inferno i løpet av noen dager. Søppeltømmerne er som oversettere; de gjør jobben sin best når man ikke merker at de er der.
Mennesker vil alltid produsere avfall. Men med litt mer fantasi og litt mindre renhetstrang, litt mer økologisk kretsløpstenkning og litt mindre politisk kortsiktighet, kan søppelproblemet avskaffes. Rolleforbildene heter Espen Askeladd og Pippi Langstrømpe.
Les mer her.
Universitetsforlaget, 2010
Den sjette og siste boken i CULCOM-serien ‘Det transnasjonale Norge’ oppsummerer den empiriske forskningen og foreslår noen analytiske perspektiver på dette gamle, nye landet. I forlagets presentasjon står blant annet dette:
"Samfunn" er en intellektuell reise gjennom dagens kulturelt komplekse Norge, hvor forfatteren underveis foreslår begreper som "kulturell osmose", "grenseflater" og "semantisk kjerne" for å fange det særegne ved det tidlige 21. århundre. Mange paradokser dukker opp underveis. Kulturen blander seg mer enn noen gang, og samtidig markeres grenser mellom grupper tydeligere enn tidligere. Globaliseringen skaper både åpenhet og tilbaketrekning. De mange variantene av det norske språket samler og splitter. Og ingen har noe fasitsvar på hva 17. mai betyr , men alle er enige om at det fremdeles er landets viktigste offentlige ritual. Samtidens viktigste praktiske ferdighet er kanskje kunsten å bygge om skuta på åpent hav.
Kapittelet om kulturell osmose ligger her.
Åtte nøkkelbegreper
Universitetsforlaget, 2008
Dette er ganske enkelt en oversettelse av Globalization: The Key Concepts. Den boken er nå kommet i ny utgave (2014); vi får se om det blir en ny norsk utgave også.
Slik begynner den: ‘Allerede det faktum at ordet ”globalisering” er blitt så populært, er et signal om at man skal være på vakt. Ordet ble knapt brukt før slutten av 1980-tallet, selv blant akademikere, men i dag kan du knapt åpne en avis uten å støte på det. Det kan lett fremstå som en moteriktig merkelapp som blir hengt på fenomener brukeren bare har de vageste ideer om. Men å gi avkall på begrepet globalisering av den grunn, og dermed betrakte fenomenene det beskriver med skepsis og vantro, ville være tåpelig.’
Her ligger første kapittel.
Jakten på lykken i overflodssamfunnet
Aschehoug, 2008
Tredje bind i serien om utilsiktede bivirkninger av moderniteten. Denne gang: Lykken. Ja, vi har det bra i dette privilegerte hjørnet av verden. Ja, vi har høy livskvalitet. Men får vi det bedre av enda mer overflod? Eller er det snarere slik at ‘vi har alt, men det er også alt vi har’?
Eller kanskje det kan sies slik:
Spørsmål: Hva er felles for barnebursdager, fisketurer, jernbanebygging, matpakkelunsjer, fotballkamper, fotturer i myrterreng, strandliv, online-poker, flotte biler, plastisk kirurgi, dugnader, strikkhopping, påfuglens fjær, gulrotspising, yin og yang, druedyrking og regnet før det faller?
Svar: Alt har noe med livskvalitet å gjøre, og alt er omtalt i Storeulvsyndromet, en invitasjon til dialog om det gode liv etter at vi har lagt overflodssamfunnet – historiens største blindspor – bak oss.
Her er mer.
Artikler kilde
Blog source
“Jeg kom på at det var noe jeg måtte huske da mobilalarmen pep ti på syv, og mens jeg barberte meg innså jeg at det dreide seg om lettmelk. Etter at barna flyttet hjemmefra er de daglige innkjøpene blitt mer usystematiske, og i går droppet jeg supermarkedet og kjøpte bare et brød hos bakeren.”
Yes, the pandemic has led to uncertainty, anxiety, suffering and deepened misery for many of the world’s poor. Yet, we may still insist that the glass is half full. This is in fact a golden opportunity for those who seriously wish to deal with the crises of the environment and climate.
Det er på tide å legge kapitalismen bak seg, om ikke av de samme grunnene som Marx og hans tilhengere gikk inn for. Men problemet er stadig at kapitalismen vet hva alt koster, men ikke hva noe er verdt.
A university is not a car factory. And our students are not components to be assembled and processed on a production line in the most technocratically efficient manner without a thought for the culture or working environment in which they learn and develop.
Taking a few steps back, I used the invitation to write an essay about anthropology in Norway as a pretext for delving slightly more deeply into the beginnings – from Eilert Sundt to Gutorm Gjessing – than what is usual.
In Gladstone, even the sunset is sponsored by the fossil fuel industry. To watch the sun setting in the west, you must also simultaneously stare at the three tall, symmetrical columns of Gladstone Power Station.
“It is easier to imagine the end of the world than the end of capitalism” – says the famous phrase, often attributed to Frederic Jameson and Slavoj Zizek, and referring to the lack of realistic alternative systems .
In October, 2017, I spoke about Overheating at the annual TEDx event in Trondheim, central Norway.
The world is ‘overheated’. Too full and too fast; uneven and unequal. It is the age of the Anthropocene, of humanity’s indelible mark upon the planet. In short, it is globalisation – but not as we know it.
Mainstream newspapers, politicians and commentators across Europe instantly expressed dejection and bitterness in the face of the Brexit outcome, and avid Brexiteers have typically been portrayed as xenophobes and bigots, Little Englanders or foolish opportunists incapable of understanding the dangerous ramifications and likely Domino effects of their choice.
This text began as a radio essay on BBC Radio 4 in November 2015, later developed into a web essay at Versopolis. It chronicles the shift from the mid 20th to the early 21st century through a meditation on “The metamorphosis of the Holmenkollen ski jumping hill”.
The events in Cologne have sparked controversies across Europe. This time, the topic is not the economic and social costs of the refugee crisis, but questions concerning culture and gender. We need a proper language in which to address these issues.
Two dramatic events, one unfolding over the last several years, the other a sudden shock, currently eclipse all other issues. Syrians desperate to escape their broken country enter neighbouring and European countries in huge numbers, and a handful of bloodthirsty fanatics have killed over a hundred random, innocent people in Paris.
A few months ago, it was as if everybody wanted to be Charlie (Hebdo). This gesture was laudable enough (if not always credible), but who wants to be Edward Snowden?
It was the most complicated of things, a love triangle involving young professionals who were meant to collaborate, and who did, but whose contrasting personalities and diverging agendas immediately led to tensions which would tear them apart.
As a young schoolboy in the 1970s, I learned that there were two kinds of countries in the world: The industrialized countries and the developing countries. In Norwegian, they were abbreviated as i-land and u-land (“i-countries and d-countries”).
No, I’m not arguing that everything should be free. Just academic articles. And I mean really free, in most senses of the word.
I’ve been reading Naomi Klein’s new book This Changes Everything, and it is quite disappointing. There is little by way of intellectual excitement, sense of discovery or curiosity to be had from the book.
Progressive rock can be seen as a barometer of the Zeitgeist of its time. Not only was there optimism, but there was also a widespread belief that it was possible to do things differently. All sorts of things, really.
There is no shortage of knowledge about global environmental and climate problems. It is necessary, therefore, to ask: Why is nothing happening?
Last Saturday, I published a post in Norwegian about the populist Progress Party, currently a junior partner in a Conservative-led government around here. It hadn’t occurred to me that it would be widely read (my blog was notoriously ignored and sadly neglected), but to my great surprise, it began to spread epidemically on Facebook within hours.
Some years ago, I found myself in the passenger seat of a car trying to make its way through the city centre of Lahore.
Det er anarkisten Lill-Ann Chepstow-Lusty, med bakgrunn blant annet som fotograf i Gateavisa, som sammen med Svein Gullbekk er kurator for Kulturhistorisk museums jubileumsutstilling om frihet, og det merkes alt før du har satt føttene på innsiden av utstillingslokalet i Frederiks gate.
Podkast: Fra Hyllands verden til Små steder, store spørsmål
Denne podkasten laget jeg i 2019–20, og den består av to sesonger, der jeg snakker med interessante mennesker om smarttelefonen. I 2021 utgav jeg boken Appenes Planet, om hvordan smarttelefonen forandret verden. Jeg hadde stor glede av podkasten da jeg skrev boken. For tiden er Hyllands verden lagt på is, men en ny podkast er under utvikling sammen med Ståle Wig. Tittelen er «Små steder, store spørsmål», og de første episodene finnes på Universitetsplassen. Mer kommer i løpet av 2021.
Podcast source
Episode 5. Psykologen Ole Jacob Madsen snakker blant annet om “digital detox”, selvhjelpslitteraturen som skal hjelpe oss bort fra digital avhengighet og hvordan våre sosiale relasjoner og selvfølelse blir påvirket av smarttelefonen. Han er ikke uenig i at det er grunner til å være bekymret, men det er også mye å være ubekymret og positiv til.
Episode 4. In this episode, two perspectives on the sustainable city are presented by the barista and coffee importer Tim Wendelboe and the green, urban farmer Magnus Humle. Joining in the discussion about global justice, environmental responsibility and options for the 21st century city are the anthropologist Martin Demant Frederiksen and Thomas.
Episode 3. Avstanden mellom elfenbenstårnet og verden utenfor har krympet de siste årene, ikke minst takket være teknologiske endringer. Ståle Wig, Henrik Svensen og Norith Eckbo snakker med Thomas om hva som er god forskningsformidling og hvordan den kan oppnås.
Episode 2. Ida Aalen har skrevet bøker om sosiale medier, og skriver og snakker om dem i mange sammenhenger. Her snakker hun med Thomas om betydningen av å være bevisst på hvordan algoritmene fungerer, hvordan vi kan bli manipulert, om det kan tenkes å regulere de sosiale mediene for å unngå bivirkninger — og hvorfor det er viktig ikke å havne i en skyttergrav.
Episode 12. Professor Richard Ling, a leading researcher and theorist of the mobile phone, speaks with Thomas about the smartphone, ranging from the recent proliferation of smartphones in Myanmar, refugees from North Korea and shopping lists to micro-coordination, six degrees of separation (or less) and the emergence of global villages or dispersed Gemeinschaften.
Episode 11. Samfunnsviteren Einar Flydal, som i episode 10 forklarte sammenhengen mellom overgangen til nettverksøkonomi, privatisering og smarttelefonens verdensherredømme, tar i denne episoden opp et enda mer omstridt tema, nemlig de potensielle skadevirkningene av elektromagnetisk stråling fra trådløse nettverk.
Episode 10. Einar Flydal, som kjenner telekom-industrien fra innsiden, forklarer hvordan fiberoptikk, satellitter og trådløshet er et produkt av nettverksøkonomien, og hva smarttelefonens dominans i våre liv har å gjøre med dette.
Episode 9. Forfatteren og kommentatoren Torgrim Eggen ble tiltrukket av smarttelefonen fordi han har telefonskrekk. For ham er den først og fremst et medium for skriving og lesing, men også han opplever flimmer og fragmentering som resultat av det nye mediet. Her snakker han med Thomas bl.a. om papir og skjerm, Axel Jensen og skriftkulturens fremtid, den ideologiske polariseringen på Facebook og andre tveeggede sverd i smarttelefonens tidsalder.
Episode 8. Ståle Wig snakker med Thomas om å sette mobilen på svart/hvitt, konsentrasjonsvansker og hva som skjer på Cuba.
Episode 7. Henrik Sinding-Larsen setter smarttelefonen i en bredere kulturhistorisk sammenheng, og viser hvordan den er siste skudd på stammen i en lang utvikling som begynte med språket.
Episode 6. Forfatteren John Erik Riley snakker med Thomas om grensene mellom overvåkning og frigjøring, stillhet og tilgjengelighet, hva smarttelefonen gjør med vår evne til å lese bilder og sin siste bok, “Øynene i ørkenen”.
Episode 5. Medieprofessor Espen Ytreberg snakker med Thomas blant annet om fellesskap og fragmentering i smarttelefonens tid.
Episode 4. Det er viktig å kunne kjede seg, sier Maria Kartveit, som selv er en avansert bruker av smarttelefoner og annen ny teknologi, men også i stand til å legge dingsen fra seg en hel arbeidsdag. Hun deler sine tanker blant annet om personovervåkning, fine apper, personlig ansvar, papirbøker og – altså – kjedsomhet.
Episode 3. Peter Normann Waage: Det er blitt lettere å oversette, men vanskeligere å huske telefonnumre.
